Porter

Porter er også en øltype som kom til på begynnelsen av 1700-tallet, dengang brygging av øl for alvor slo igjennom. Men presis hvordan det kom til er det en del usikkerhet rundt. En historie går ut på at det skjedde ved en feiltakelse. Da de skulle riste kornet på et bryggeri før de skulle brygge øl, så sovnet mannen som skulle snu kornet og det ble derfor nesten helt svart. Men det var for dyrt å kaste og man prøvde derfor å brygge øl på kornet likevel. Ølet ble solgt til de som jobbet på havna da det var kjent at de drakk hva som helst uansett. Bryggeriet hadde nok ikke forventet at havnearbeiderne ville bli så begeistret for dette nye og svarte ølet. De ville ha mer og siden ble det til en fast produksjon. Navnet kommer formentlig fra det engelske navnet på havnearbeidere, nemlig porter.

Det mørke og overgjærede ølet som vi kjenner i dag ble slik rundt 1820, men begynte allerede å miste en del av sin popularitet til andre typer øl på slutten av 1800-tallet. Etter 1970 var et umulig å finne en engelskprodusert porter i England, men med de mange nye mikrobryggerier begynner de igjen å vinne noe av sin popularitet tilbake.

Historien om porter

Porter og stout har fulgtes ad opp gjennom årene og det er også mange likheter mellom disse to øltypene. Opprinnelig fikk flere øl navn som Extra Porter, Stout Porter og Double Porter. Disse ble senere endret til kun stout og et av de meste kjente eksempler på dette er Guiness Extra Superior Porter. Denne fikk senere et nytt navn, nemlig Extra Stout. Da første verdenskrig raste rundt om i Europa medførte dette problemer for produksjonen av øl i England og spesielt for de ølsorter som hadde en del alkohol. På grunn av mangel på korn kunne man ikke produsere øl med høy alkoholstyrke og dette gikk utover blant annet portere og stout.

Siden kom mikrobryggeriene til på 1970-tallet det var her at porteren ble gjenopplivet. Den første var Penrhos og siden fulgte Timothy Taylor opp med enda en porter. I dag er det hundrevis av mikrobryggerier i England og i Norge som produserer en porter og folk har etter hvert fått smak for dette mørke ølet.

Den moderne porter

Den moderne porter har en alkoholprosent på mellom 4,5 og 6,2 %. Bitterheten som måles som IBU ligger fra 20 til 40 IBU på en skal opptil 1000. Det er dermed ikke mye bitterhet i slike øl, men mer en naturlig sødme og dette er også en av årsakene til at flere portere passer godt til desserter. Den store forskjellen på en stout og en porter hos de mange små bryggerier i landet vårt er at en stout ofte har en karakter av ristet bygg, mens porteren er mer rundt og myk i smaken.

Mange portere har en kraftig maltaroma med karakter av karamell, lakris og sjokolade samt tørket frukt. Fargen skal gjerne være brun eller mørkebrun med et kraftig, kremfarget skum. Smaken bekrefter gjerne aromaen og med en svak humlesmak til slutt.